Hva er greia med at folk stiller seg foran døra som en flokk med hunder over matskåla når de skal på toget? Av ti mennesker som skal på, står sju i veien for de som skal ut! Disse må da dytte seg vei igjennom folkemengden! Hva skjer med folks begrep om “common sense”? Helt utrolig spør du meg. Så kan man jo også spørre seg hvorfor ingen, inkludert meg selv, faktisk bare sier ifra at de skal flytte seg.

Og kan noen fortelle meg forskjellen på en “Oppfinner” og en “Gründer”?

Hösten är her, sommar’n va kort
vindarna blåser så kalla
Gulnade löv, virvlar omkring
snart ska de alla falla.

Høsten kom med full kraft, og holder jo nesten på å slippe taket igjen. Naboer som skraper is av bilvinduene er definitive vintertegn, og de har akkurat begynt å dukke opp. Sommeren hadde vi i tre uker, og blir høsten like kort snakker vi to årstider pakket inn i en måned-halvannen. Heia Norge.

Influensa-basselusken har bitt seg fast i kroppen. I disse tider er det senga, sofaen, Hanne og Championship Manager 1997-98 som er my closest associates. 

Dagens absurditet: Gode gamle klassiske CM 9798, på “50 flatskjerm.

Nå: C-vitaminsjokk og snus.

Ser’ei.

Jeg sitter på National og venter på toget etter jobb. Klokka er 16:20, og rushtiden er godt i gang. Jeg setter meg ned på gulvet på perrongen med musikk på ørene, og foran meg på gulvet ligger bagen min. Ut av det blå kommer en fyr løpende forbi og snapper bagen med seg. Jeg spretter opp, og setter fart etter ham. Mannen løper slalom mellom alle menneskene på perrongen, men vekk fra utgangen. Jeg tenker at jeg ikke har noe å tape, og setter inn en sklitakling som slår beina under veskenapperen. Jeg plukker opp bagen min, og begynner å gå tilbake, mens folk klapper!

Dette er selvfølgelig bare gjøn, men scenarioet er artig;)

Hverdagen i ny jobb er utelukkende positiv. Jeg har virkelig havnet et sted der arbeidsmiljø står i høysetet. Det er ikke nødvendigvis et hundre prosent bevisst, men med den lave snittalderen følger gjerne litt friere tøyler, selvfølgelig med normer, regler og rammer som følger “common sense”, framfor firkantede regler. Minuset er selvfølgelig at denne barnehagen bare er en mellomlanding for meg, før jeg skal starte i en nyåpnet barnehage på Adamstuen. Skulle gjerne blitt der jeg er jeg.

Take care now, byebye then:)

Jeg sitter her og leser om Kongo, om deres historie, og ettervirkningene av deres historie.

Det er snakk om at menneskene der nede, som ikke er født mer blodtørstige eller griske enn Ola og Kari Nordmann, i 2009 ikke ser andre muligheter enn å leve eller å ikke leve. Dette “drypper” da, i negativ forstand, på den som måtte forville seg ned dit, og som ikke følger landets normer og regler.

En engelskmann som drar på ferie til Samoa, vet ikke om de på Upolu spiser hest til middag eller bruker hverandres koner som dessert. Man skal ikke lenger enn fra Norge til Danmark for å se to kulturer som begynner å vise hverandre finger’n.

Det er derfor lett for Kongolesere, men vanskelig for oss her oppe i det glade nord å forstå, å finne store verdier i to hvite karer som ikke er 100% inn i hva landet står for, og hva de har opplevd. Det er dèt hele denne farsen bunner i. Blir en nordmann drept her hjemme, blir det store overskrifter. Det blir etterforskning, og gjerne en rettssak som hele nasjonen får følge med på i media. Blir en kongoleser drept (evt. mishandlet eller voldtatt) av en kongoleser, i Kongo, skjer det ikke stort i forhold.

Men siden penger er et være eller ikke være der nede, vil de bruke Moland & French sin “hvite og rike” hud for alt det er verdt.  Det er dèt som gjør hele denne saken så skummel. Ikke bare for oss som er personlig berørt av dette, men for resten av verden.

Burde rike land ta Kongo og andre land i samme situasjon under sine vinger igjen, for å få landene tilbake på rett kjøl?

Jeg bare spør…

- Det er 27 år siden jeg kom til verden på Rikshospitalet i Oslo.

- Jeg har spilt fotball i 22 år.

- Jeg er 30 om tre år.

- Det er 15 år siden VM i USA.

- Det er 19 år siden 90-tallet starta.

Helt vilt. Ikke misforstå, jeg har ingen planer om å gå å skjelve i buksene fordi jeg nærmer meg de tredve!! Det er bare det at tiden går så fort, og ting og viktige hendelser som man husker som om det var i går, fort er mange år siden… Jaja skal ikke være mer filosof på morgenkvisten (eller morgenkvelden som jeg holdt på å skrive) enn som så.

Med venner ble bursdag feiret i helga, mange det var hyggelig å se igjen! Noen var det flere år siden sist jeg møtte! Og fine i formen ble man jo.. I kveld er det min kjære som har sagt hun skal lage middag etter mitt ønske, og så nyter vi et glass vin eller to

Ha en fin uke i høstværet…

Få ting kickstarter dagen bedre enn sofakrok, kaffekopp i hånda og God Morgen Norge på tv2! Bare sitte i sin lille boble der hjemme, før man skal ut av døra og forvandle seg til et imøtekommende eksempel, som som oftest skal ut å yte service.

Min konklusjon er denne:

Møter du et menneske i et serviceyrke, eller bare på gata, som er i dårlig humør -

bare smil til det mennesket og si “ha en fin dag”.

For han har bare ikke fått frokost-tv’n sin.

Ha en fin dag

Man venter spent på ny hverdag i ny barnehagejobb om et par ukers tid, og dagene går til å yte service i videobutikk og som smilende kasserer i matbutikk. Det er nok å følge med på likevel. Det er ting som skjer nede i Afrika som ikke ligner grisen. Det er selvfølgelig ikke noe nytt. Men i disse dager skjer det ting som retter norske øyne nedover, jeg snakker selvfølgelig om Kisangani, Kongo.

Jeg sitter med fingeren på refresh-knappen for å få med meg alt som skjer i rettssalen hvor det visstnok er varmt som en bakerovn, og hvor J.French og T.Moland ble tvunget til å be pent om å få lov til å sitte etter en time på beina. Først da det ble forklart at de har sittet tre måneder i fengsel og var slitne og utmattede, skjønte dommeren at de kanskje skulle få hvile bena litt. Bruk huet a.

Utover det tviler jeg på at denne rettssaken er ferdig på denne siden av månedsskiftet, da de knapt nok har satt foten ut av utgangsdøra på det som er denne saken.

Jeg sender ihvertfall gode tanker ned til min venn Joshua French, og til hans kamerat Tjostolv Moland.

Videre er det 26 dager igjen av valgkampen, eller sirkuset. Det er jo ikke godt å vite for oss som ikke er så politisk engasjerte hva man skal stemme, om man skal stemme i det hele tatt. Jeg har mine kriterier for hva jeg selv er interessert i skal skje rundt meg. Men ordene er så store at det er vanskelig å følge med.

Kanskje kan de neste 2 1/2 ukene gjøre noe med hodet mitt, kanskje ikke. Det er heldigvis ikke lovpålagt å stemme.

Premier League er i gang, endelig! Man venter og venter på denne tiden på året, gjennom overgangsrykter og overganger. At Tevez gikk til City viser bare at mannen ikke eier begrep om lagfølelse og sjel. Han forstår selvfølgelig hvor mye penger det innebærer for ham, og med det i tankene skriver han kontrakt med hvem det skal være. Fuck off.

Ronaldos forsvinning var jo bare et spørsmål om tid, det hadde man på en måte allerede forbededt seg på. Men mange av ordene over kan vel gjentas her.. Ellers er jeg veldig spent på Valencia og Owen, håper og tror at Sir Alex vet hva han driver med. Men hvorfor skulle han plutselig slutte med det?

Fortsatt god “sommer”, så får vi bare krysse fingre og tær for at den kommer tilbake..

Så var man tilbake på norsk  jord. Eller Nesodden da, om du vil. Ikke akkurat verdens navle, men det er da fint her ute. Vi bor hos svigers noen uker, mens vi egentlig bruker mye tid på å kikke på kalenderen og å se med håpefulle øyne mot den 15.juni.

Har allerede brukt en god prosentandel av timene her hjemme i parker og  på strender, og bortsett fra glasskår og skarpe strandede blåskjell som gjør sitt til å utsette comebacket på fotballbanen, har det vært deilig! Mye pølser på engangsgrill har det blitt også

Om under to uker er man altså på plass i ny leilighet på Slependen, herlig!!

Til neste gang.

Så er det snart på tide å teipe sammen pappesker, for å sette igang med pakkinga. Da vender vi nesa hjem til Norge og hovedstaden igjen, etter rundt ti måneder omgitt av danske mennesker, store og små – mest små

Noen ting har man bitt seg merke i her nede i pannekakelandet. Mange ting er som hjemme, men det er skikker og væremåter som ikke engang likner.

Det første som slo meg på en skogtur i barnehagen var at brennvesler her ikke brenner. Det endte med at jeg med overlegg satte armen inntil, ingen reaksjon. Trivia:)

En annen ting er den åpenheten og mottagelsen man stort sett får overalt, enten det er på bussen, på cafè eller bare på åpen gate. At folk kaller hverandre for TØS gjør liksom heller ingenting.

- Folk forsover seg aldri, men løper til stadighet til bussen om morgenen (ofte løper jeg om kapp med de)

- Det blåser.

- Det finnes ikke høyteknologiske ting som tippekort eller cashguard i butikkene, det er det ikke plass til for all spriten bak kassa.

- Dansker venter ALLTID på grønn mann.

- Fyrverkeri er lovlig for privare.

- Folk drar til Tyskland for å kjøpe alkohol, det er visstnok litt dyrt her til lands….

- Det er en bank på hvert gatehjørne.

- Nivået på dansk vs norsk fotball er ikke så stor som forventet.

- I Danmark kaller de nordmenn for fjeldaber.

- Engangsgrill er svinedyrt.

Noen ting kommer man til å savne, andre ting ikke.

Her kommer vi, gamlemor Norge!

Vinteren er stadig her, og kulda også faktisk. De siste dagene har det vært bikkjekaldt. Nok om været, kjenner jeg bryr meg katta egentlig.

Jul i Norge var hyggelig! Hanne og jeg reiste med båten fra Fredrikshavn lørdag 20.des, og kom til Oslo på kvelden. Første besøk var min kjære søster, hennes mann, og min herlige nevø-som jeg setter utrolig stor pris på. Er det noen jeg virkelig skulle ønske jeg kunne være nærmere så er det ham, fantastisk vesen!!

Før jeg dro til mamma i Krøderen lille julaften, var det julegaveshopping med Hanne og hennes foreldre+besteforeldre i Drøbak, middag med hele hennes familie på Kumlegården (Drøbak, veldig trivelig restaurant!), hvor jeg fikk møtt flere medlemmer av hennes familie!

Mandagen var det tid for mye øl og mye MarioCart med Martin og Thomas, hjemme hos Thomas. Deilig å se gutta igjen!! Så, ble det å tilbringe litt tid med pappa, Marcus (lillebror) og Rita m/jentene!

Lille julaften dro jeg til mamma, og feiret en stille og rolig jul bare oss to, med masse deilig mat og drikke, og overraskende mange gaver:) Godt å se mor og bikkjene igjen, blir jo ikke så ofte!

Hjemreisen lørdag 27. hadde vi bestemt oss for å drikke litt, og spille kronestykkene våre (vant ca 300 på vei oppover:) ) på automat nr.27 Hehe.

Uansett var det litt deilig å komme seg tilbake igjen, selv om jeg ikke akkurat lengtet etter å dra på jobb igjen, det er jo deilig med ferie også:)

Sånn, litt update ihvertfall..

Knus